regn2
Prosjekteringsveiledning - Planlegging
Beskrivelse etter Norsk Standard

Før hadde vi standarder for takbelegg og membraner som satte krav til produktenes egenskaper – NS 3530 og NS3531. I dag har vi som norsk standard en Europa-norm, NS-EN 153307, som bare setter krav til hvordan produktene skal testes og resultatene oppgis. Det betyr at alle produkter som er riktig testet og dokumentert, tilfredsstiller standarden – og at de da i prinsippet er tillatt solgt. Det er opp til den som bruker produktet, å bruke det på riktig sted, og på riktig måte! I Europa finnes et hundretall med produsenter av takbelegg og membraner. Produktene er tilpasset byggeskikker og klima for forskjellige land og bruksområder.

Fordi standarden for takbelegg og membraner ikke setter krav til produktenes egenskaper, er det i beskrivelsesstandarden NS 3420 medtatt angivelse av krav til egenskapene. Det kan gjøres ved å oppgi krav til de forskjellige egenskaper, som strekkstyrke, perforeringsmotstand osv., etter testmetoder oppgitt i ovenfor nevnte NS-EN 153307, eller ved å oppgi et produktnavn med etterfølgende: «eller tilsvarende». Hvis du velger å sette krav tilsvarende et MATAKI® produkt er du trygg. Tilføy at arbeidet skal utføres av taktekker med fagbrev og etter produsentens monteringsanvisning. Sett også krav til at taktekking skal ha dokumentert brannklasse BROOF for det underlaget som skal benyttes.
 

Varme kompakte tak
Den mest vanlige måten å bygge et flatt tak på, er en konstruksjon som beskrives som et varmt kompakt tak med utvendig taktekning. En slik konstruksjon består av en bærende konstruksjon som underlag for varmeisolasjon og tekning. Den bærende konstruksjonen er ofte korrugerte stålplater, betong eller betongelementer. Til isolasjon benyttes både brennbar EPS og ubrennbar mineralull. Byggeforskriftene setter branntekniske krav til hvordan og hvor mye brennbar isolasjon som kan benyttes. Kombinasjonsløsninger med innbaking av brennbar isolasjon med ubrennbar etter angitte regler, blir ofte benyttet. EPS-isolasjon er billigere enn steinull. Tekningen festes med mekaniske festemidler. Pappstift er et mekanisk festemiddel. Men i et varmt kompakt tak må festet føres gjennom isolasjonen og ned i det bærende underlaget. Et slikt feste benevnes som teleskopfeste og består av en bolt eller skrue tilpasset det bærende underlaget, og en plasthylse. Festet plasseres inne i takbeleggets sveiste omlegg, slik at det ikke blir synlig. Mellom isolasjon og bærende underlag legges en dampsperre. Alle taktekkingsmaterialer er å anse som damptette. Konstruksjonen er derved damptett både på innersiden og yttersiden av isolasjonen, og konstruksjonen er kompakt og uten lufting. Altså i mot all vanlig bygningsfysikk som har konstruksjoner med damptett innerside og dampåpen ytterside. Likevel fungerer varme kompakte tak godt, men det forutsetter at det ikke er trematerialer inne i konstruksjonen. På vinterstid bygges det opp fuktighet inne i konstruksjonen. Den relative luftfuktigheten vil være så høy, over så lang tid, at trematerialer vil ha stor risiko for å råtne. På ettervinteren er fuktigheten på sitt høyeste. Når solen begynner å varme opp taket på våren og temperaturen inne i taket stiger, utvides luften inne i taket og presser seg ut. På kvelden når solen går ned og taket blir kaldere trekkes tørrere luft tilbake. I løpet av sommerhalvåret tørker taket opp, slik at luften inne i konstruksjonen blir tørr, lav relativ fuktighet, før vinteren kommer og fuktinnholdet i luften i konstruksjonen igjen bygger seg opp.
 

Takplan
Takplan bør alltid utarbeides. Takplan skal vise plassering av sluk, fallforhold, gjennomføringer, takinstallasjoner osv. Takplan må inneholde snitt for angivelse av parapeter, oppkanter mot tilstøtende vegger, oppkanter mot underkant dører og vinduer i tilstøtende vegger. Piper og større gjennomføringer må ikke demme opp for avrenning mot sluk. Fall kan bygges opp i bærende takkonstruksjon eller ved hjelp av skråskåren isolasjon. Angivelse av mekanisk innfesting av taktekning hører også med på en takplan.
 

Innfesting, vindlast
Norske bygg utsettes for store vindlaster. Dimensjonerende vindlast for bygget er grunnlag for å bestemme den mekaniske innfestingen av taktekningen på ett flatt tak. Antall og plassering av fester er videre avhengig av formfaktorene for taket, åpent eller tett bygg, takets konstruksjon og festemiddelets kapasitet. Beregningsprogram for vindlast og mekanisk innfesting finnes på hjemmesidene til Takprodusentenes Forskningsgruppe TPF.   
 

Klebing med varm asfalt
Takpapp hadde lav riv- og strekkstyrke. For at den ikke skulle blåse av taket ble den derfor klebet fast med varm asfalt. Takpapp kunne ikke festes mekanisk som moderne takbelegg, unntatt på underlag av tre hvor vanlig pappstift ble benyttet (derav navnet pappstift). Takpappens egenskaper gjorde det også nødvendig med flere lag, og lagene ble klebet sammen med varm asfalt. Klebing med varm asfalt besto i å varme opp blokker av oksydert asfalt i store gryter, slik at asfalten ble flytende. Den varme flytende asfalten, ble så brukt som lim for takpappen.
MATAKI® Membraner og Takbelegg består som nevnt av SBS polymèrmodifisert bitumen istedenfor oksydert asfalt. Oksydert asfalt blir sprø i kulde og kan sige i varmt vær. Taktekning av klebet takpapp hadde ofte problemer med buler på grunn av luftblærer under tekningen, sprekker på grunn av bevegelse i underlaget, sig på grunn av varmt vær, og dårlig motstand mot slag i kulde. MATAKI® produktene har ikke disse problemene. Klebing med varm oksydert asfalt bør helst unngås.  Mekanisk innfesting, helsveising eller løst lagt er bedre løsninger.
 

 
logo white
Nordic Waterproofing AS
Vangsveien 10, Bygg A, 1814 Askim
Telefon: +47 69 83 34 40
Fax: +47 69 83 34 41
E-post: post@nordicwaterproofing.com
© Copyright Mataki 2015.
Levert av Leonberg
Kontakt oss
Nordic Waterproofing AS - Vangsveien 10, Bygg A, 1814 Askim  - Telefon: +47 69 83 34 40 - Fax: +47 69 83 34 41 - E-post: post@nordicwaterproofing.com

Powered by leonberginteraktiv.no