Alle som arbeider med utbedring og bevaring av tak på gamle bygg vet at det er mye som kan skjule seg under primærtekkingen. Ved reparasjon av taket er det viktig å sitte på nok informasjon om nettopp dette, enten det gjelder undertaket, isolering eller tekking.
Begynn alltid med å lage en skisse av hvordan resultatet skal bli før du setter i gang med selve arbeidet. Det er også helt avgjørende at du finner ut hvor skaden ligger før du går i gang med reparasjonen.
Når du vet hva som må gjøres på taket er det bare å sette i gang. Her er det viktigste du må tenke på.
Ved utbedring av gamle tak er det mye som skal vurderes, planlegges og undersøkes. Her er fem ting du på passe på:
1) Sikringsutstyr
Tenk alltid sikkerhet først. Ved arbeid på tak er det viktig å bruke personlig fallsikringsutstyr. Dersom du skal arbeide på et skrått tak er det også krav om at det brukes stillas eller rekkverk.
Husk også at alt arbeid som foregår 2 meter over bakken alltid skal sikres med rekkverk. Rekkverket skal være minst 1 meter høyt og tåle den beregnede belastning ved eventuelle fall av personer.
2) Hva kan gjenbrukes av gammel tekking?
Gammel tekking som teglsteiner og skiferheller kan som regel brukes på nytt om du legger dem forsiktig til side. Husk å rense tekkingen for mose og annet organisk avfall før du legger dem på plass på taket igjen. Det kan også være lurt å impregnere gammel stein for å beskytte mot fukt og kulde.
Husk at tekking er laget for å vare lenge, vanligvis rundt tretti år. Den nøyaktige levetiden avhenger derimot av type tekking, geografisk lokasjon, kvalitet på monteringen og ikke minst vedlikeholdet som har blitt gjennomført.
Plater er derimot vanskelig å løsne uten at det skapes bulker, så gå alltid ut i fra at plater må kasseres.
3) Kan underlagspappen benyttes videre?
I de fleste bygninger vil du finne en underlagspapp på taktroen. Dette er sjiktet som skal hindre vann fra å trenge inn i takkonstruksjonen. Denne vil naturligvis ikke vare for alltid, og det er derfor viktig å bytte ut underlagspappen før vannet begynner å trenge gjennom.
Undersøk derfor alltid underlagspappen først.
Dersom for mye vann og/eller sollys har trukket gjennom har den mistet sin funksjon og virket under kan ha tatt store fuktskader. Hvis skaden allerede har skjedd, og det har oppstått råte og fuktskader i takbord- og sperrer, må skadde deler fjernes og erstattes. Fjern heller for mye enn for lite, råte kan nemlig være bortimot usynlig.
Er underlagspappen skadet slik at vann har kommet seg inn i konstruksjonen? Slik løser du det:
1. Fest en presenning langs mønet og rull den opp. På denne måten kan du enkelt rulle den ned dersom det kommer en plutselig regnbyge eller når du er ferdig med arbeidet for dagen.
2. Ta bort alt materiale som er råteskadet og fjern alle spiker.
3. Kapp av det som må fjernes på taktroen, altså bordtaket, tett inntil sperrene.
4. Dersom taksperrene er skadet, kan de ofte fikses ved at du kutter bort skadet virke og legger på nytt materiale på begge sider. Det anbefales å spikre eller boltre fast laskene ekstra godt. Husk at dersom du feller inn nytt trevirke i gammelt skal du benytte impregnert virke.
5. Bruk impregneringsmiddel på reparasjonsstedet. Ved legging av nye takbord som erstatning for de gamle, er det nødt til å være samme tykkelse på de nye og de gamle. I de fleste tilfeller benyttes rupanel, noe som vil si bord med not og fjær.
6. Spikre en lekt i plan med sperrens overkant og legg takbordene på den.
7. Legg den nye underlagspappen over det skadde stedet. Husk at pappen må stikkes inn under eksisterende papp i overkant. Sideveis velger du selv om du legger pappen over eller under, mens i nederkant er den nødt til å ligge oppå eksisterende papp.
8. Deretter legges primærtekkingen tilbake på plass, eller det monteres ny tekking.
4) Hva slags etterisolering kreves?
Hvis huset er svært gammelt, kan isolasjonen være dårlig og det kan derfor være lurt å etterisolere samtidig som man legger om taket. Når du skal etterisolere et gammelt tak er det viktig å ta hensyn til konstruksjon, tetthet og ventilasjon i bygget og eksisterende tekkeløsning. Prosjekter med alle løsninger før du setter i gang arbeidet.
En etterisolering vil endre temperaturforholdene i taket, og delene av taket som ligger utenfor isolasjonssjiktet vil naturligvis bli kaldere. Dette gjør at faren for oppfukting på grunn av kondens vil øke. I bygninger med god ventilasjon og lav luftfuktighet er det mindre fare for kondens. Når du plasserer mest mulig av isolasjonen på utsiden av bærekonstruksjonene, vil du derfor redusere faren for kondens og fuktproblemer.
Men husk at løsningene henger sammen. Dersom taket skal bestå av et forenklet undertak, må kanskje også andre deler av bygget, som ventilasjon og tetting på innsiden, endres. I eldre tretak er damptett undertaksbelegg på taktro den vanligste undertaksløsningen. Både denne løsningen og forenklede damptette undertak, som er mye brukt i nyere bygg, krever luftgjennomstrømning på undersiden av undertaket for å kunne transportere vekk fukt.
Det finnes hovedsakelig tre løsninger:
Kaldt, luftet loft
I bygninger med kaldt loft er ofte et nytt isolasjonslag oppå loftsbjelkelaget den enkleste løsningen. Loftet må da ha spalteåpninger ved raft og i møne eller i gavlvegg for å kunne sikre luftgjennomstrømming.
Oppvarmet loft med utvendig isolering
I hus hvor loftsrommet skal være oppvarmet, legges isolasjonen i selve takplanet. Når du legger isolasjonssjiktet på den gamle taktroen kan bærekonstruksjonene være synlige. Dersom eksisterende taktrobelegg er damp- og luftett, kan dette beholdes og fungere som damsperre.
Oppvarmet loft med isolasjon mellom sperrer eller åser
Den gamle, damptette takpappen må fjernes og erstattes med et nytt, dampåpent undertak. Da slipper du å etablere luftespalte og åpninger på undersiden av taktroen.
Dersom arbeidet gjøres samtidig som taktekningen skiftes ut kan du montere kombinert vindsperre og undertak utenfra, noe som sparer deg for et tettesjikt. Du får også færre skjøter som i tillegg er svært tette. Isoler hele takflaten fremfor å legge noe isolasjon i eventuelle knevegger.
Som en tommelfingerregel er det alltid fornuftig å følge samme type konstruksjon som opprinnelig tak.
5) Hva slags informasjon kan jeg finne?
Med en
Byggforsk-konto kan du få masse konkret informasjon om hvordan gamle tak er bygget. Du kan også se på produktsidene på hjemmesiden til ulike leverandører. Her finner man ofte lettleste gjør-det-selv løsninger.
Byggforskserien har blant annet to anvisninger om takkonstruksjoner i eldre bolighus:
Byggforvaltning
725.012 Bærekonstruksjoner av tre for tak i eldre boligbygninger viser bærekonstruksjoner og taktyper som var vanlige i norske bolighus fra rundt 1850 til 1950. Konstruksjonene som er omtalt er taktro, sutak, åstak, frittbærende takstoler og fritt opplagte sperrer.
Byggforvaltning
744.103 Taktekning av tegl- og betongtakstein, skifer, bordtak, kavletak og takspon på eldre bygninger tar for seg tekning som var i bruk fram til 1950-tallet. Anvisningen presentere kvaliteter og formater av de ulike tekkematerialene, og viser også hvordan tekningene ble lagt.
