Oppgradering av tømmervegger

Hvilke krav gjelder?

Kravet til rehabilitering av tømmervegger er som alltid TEK 17, men dette vil ofte være umulig å oppnå i et gammelt hus. Man kan derfor prosjektere med unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2  – på bakgrunn av at det vil kreve uhensiktsmessige store kostnader for å tilfredsstille kravet. 

I praksis vil det si at man må planlegge arbeidene i forhold til hva som både er økonomisk og praktisk gjennomførbart. Dette må også dokumenteres – enten ovenfor byggherre eller til rette instans i saker hvor det er kommunal søknadsplikt. 

Bruk av plast?

Det finnes mange påstander og råd når det kommer til hva man bør gjøre – og ikke gjøre – ved rehabilitering av tømmervegger. Anbefalinger og advarsler kan ofte oppleves som «lettvinte» – og eksempelvis være: 

• Ikke bruk plast i tømmer-konstruksjoner! 
• Sørg for at det ikke blir for tett! 
• Tømmeret kommer til å råtne! 
• Bruk vindsperre inne! 

Som oftest mangler dessverre rådene mer konkrete løsninger for utbedring. 

Derfor er det er viktig å slå fast at selve bygnings-fysikken, med kondenseringspunkt og transport av fuktighet, ikke endrer seg selv om det er tømmerstokker inne i veggen. Prinsippene med vindsperre på kald side og dampsperre på varm side gjelder også her. Hvis man har mer enn 5 cm isolasjon i en vegg, bør det benyttes både vindtetting og damptetting. 

Regelverk rundt rehabilitering

Fuktprinsipp

Luft transporterer fukt. Jo varmere luften er, desto mer fukt kan den holde på. Og jo kaldere den er, desto mer fukt vil avsettes som kondens på materialer – eller frigjøres som tåke eller regn. 

I et hus er det som regel varmere inne enn ute, og da oppstår et naturlig trykk inne. Dette gjør at luft presses ut gjennom konstruksjonene, og den varme luften – med fuktighet fra innemiljøet – går gjennom veggen og møter kaldere luft. Luften klarer da ikke å holde på fuktigheten lenger, og fukten kan avsettes inne i veggen – hvor den møter temperaturer som er lave nok (kondenseringspunkt). 

Dette er grunnen til at det er viktig og stoppe mest mulig av fuktigheten fra inneluften med dampsperre inne. I tillegg er det nødvendig med en dampåpen vindsperre ute. Denne tillater at eventuell fukt som dampsperren ikke stopper, forsvinner videre ut til uteluften. 

Benytter man en dampåpen løsning innvendig, vil faren for oppfukting av veggen øke. Dette bør unngås, med mindre man har andre gode tiltak for transport av fuktig inneluft – som f.eks. et godt ventilasjonsanlegg. 

Løsninger

Løsningene er hentet fra Byggforsk 723.511 etterisolering av yttervegger av tre.

I alle disse løsningene er det viktig at man er nøyaktig med arbeidet. Dette gjelder både isolering og tetting – med både vindtett og damptett sjikt.

Man ser at skader ofte oppstår i forbindelse med punkter hvor det forekommer trekk og dermed ekstra kondensering. 

Ventilasjon

Kontroll på inneluften er både viktig og avgjørende. Oppgraderer man konstruksjonen, bør man også ofte gjøre oppgraderinger på ventilasjonen.

Avtrekk fra våtrom og riktig mengde tilførsel av luft i bygget er avgjørende for et sunt hus og et godt innemiljø. 

Sjekk nøye

Gammelt tømmer bør man sjekke meget nøye før man kler det inn. Dette for å være sikker på at tømmeret ikke har skjulte skadedyr boende.

Mange gamle tømmer-konstruksjoner har på et eller annet tidspunkt hatt noen form for angrep av insekter – og dette bør sjekkes grundig før innkledning av tømmeret. 

Her ser vi tydelige tegn på at borebillen har vært på besøk i trevirket.

Man kan se de karakteristiske hullene der hvor billen har kommet ut.

Har man biller i tømmeret må det behandles før det kles inn. Slike insekter er vanligvis avhengig av noe fuktighet i trevirket. Derfor er det viktig å sørge for at konstruksjonen er tørket og ikke står i fare for å motta ny fukt.

Man bør uansett ta nøyaktige fuktmålinger av gamle tømmervegger før disse kles inn og tettesjikt etableres – for å unngå at gammel fukt lukkes inne i veggen. 

Etterisolering og vindsperre