Det er en del ting som må gjøres annerledes når du skal renovere eller legge takbelegg og membraner på nye bygg med flate tak. For det er ikke bare estetiske forskjeller fra skråtak. Også konstruksjonen og egenskapene til taket skiller seg fra de klassiske skråtakene.
Takpapp vs. moderne membraner og takbelegg
Det har skjedd mye med utviklingen av membraner og takbelegg de siste 30 årene. Nye produkter har ført til nye og bedre konstruksjonsløsninger. Gammeldags takpapp på flate tak ble lagt i flere lag og klebet sammen med varm asfalt. Det var nødvendig av hensyn til takpappens egenskaper. Takpapp kan rives med hendene og tøyelighet uten skade er på ca. én prosent.
Det er i dag ingen som lenger produserer takpapp, eller tjærepapp som ikke lenger er et brukt begrep.
Til moderne membraner og takbelegg benyttes andre materialer enn hva som ble brukt til takpapp. I dag benyttes polymermodifisert bitumen og sterke duker av polyesterfiber og glassfiber. Innblanding av polymer i bitumen gir blandingen plastiske eller elastiske egenskaper, avhengig av type polymer.
To varianter av polymermodifisert bitumen
Det finnes i hovedsak to typer polymermodifisert bitumen:
Ataktisk Polypropylen (APP) er en plastisk blanding. Det betyr at den ved strekking, ikke går tilbake til den opprinnelige lengden. En APP-blanding er veldig varmestabil, men blir fort sprø i kulde.
Styren Butadien Styren (SBS), derimot, er en elastisk blanding som går tilbake til sin opprinnelige lengde etter å ha blitt strukket. SBS-blandingen har god varmestabilitet og holder seg samtidig myk og elastisk i kulden.
Alle nordiske produsenter av asfaltbaserte belegg har av naturlige årsaker valgt å bruke SBS. Informasjon om egenskapene til produkter med polymermodifisert bitumen finnes også i Sintef Byggforsk Byggdetaljblad.
Mange produsenter lenger syd i Europa benytter APP, hvor ekstra god varmestabilitet er viktig, men APP-produkter importeres og legges på tak også i Norge.
Fordeler ved flate tak
Det er ikke uten grunn at flate tak blir mer og mer populært. Huseierne får flere muligheter med flatt enn skrått tak, og noen fordeler kan også du som skal legge taket nyte godt av. Du får for eksempel lettere tilgang til et flatt tak, noe som gjør det enklere både når du skal legge det første takbelegget og ved renovering, vedlikehold og eventuelle reparasjoner. Jobben kan gjøres på kortere tid enn på skråtak.
Legging av flate tak skal gjøres av en fagutdannet taktekker for å sikre at du får et tett tak med alle nødvendige løsninger og et meget solid takbelegg som har egenskapene som må til.
Takbelegg for norske forhold
Egenskapene til et godt SBS-takbelegg, beregnet for nordiske forhold, kan enkelt beskrives ved at det har en tykkelse på fire millimeter og en tøyelighet uten skade på over 30 prosent. Det vil si at én meter takbelegg kan tøyes til 1,3 meter, og fortsatt er tekningen tett.
Strekkstyrken er på godt over ett tonn per meter bane. Ferdig lagt, med sveiste omlegg, skjøter og detaljer, dannes et sammenhengende tett sjikt som er like sterkt og elastisk i hele takflaten. Dette er et tettesjikt som tåler stående vann under høyt trykk.
Det er også viktig at egenskapene holder seg i kaldt vær. Et godt SBS-belegg er like mykt i 40 kuldegrader som takpapp ved 0°C.
APP-belegg er noe bedre enn takpapp i varmen, men kan uansett ikke måle seg med SBS-belegg. På den varmetekniske siden holder et SBS-belegg seg uten å sige i 100°C i to timer (standard test). Det er mer enn godt nok for et nordisk klima.
Alle nordiske produsenter har som nevnt valgt å produsere SBS-belegg. Det bør derfor være et godt råd, at det bør velges denne type belegg til Norske bygg.
Takbelegg for nye og eldre bygg
En kombinasjon av elastisitet og stor styrke, kjennetegner takbelegg fra Mataki, og alle variantene kan brukes både på nybygg og ved rehabilitering.
Innfestingen utføres med mekaniske festemidler, og alle omlegg og overganger til detaljer sveises sammen slik at det dannes et heldekkende, tett sjikt.
Våre takbelegg er spesielt egnet for flate tak og har svært god kvalitet, men på noen områder har takbeleggene ulike egenskaper.
Tak med Mataki Takbelegg av SBS polymermodifisert bitumen (syntetisk gummi) med polyester forsterkning, har en forventet levetid på minst 30 år.
Mataki Membraner av SBS polymermodifisert bitumen med polyester forsterkning, har en forventet levetid på minst 50 år når produktet er innebygd eller overdekket.
PS! Mataki har også tilbehøret som trengs for å legge både skråtak og flate tak.
Membran til dekkekonstruksjoner
Betongdekker som utsettes for vann, må tettes for å hindre vanngjennomtrengning og fuktighet i betongen som igjen kan føre til at armeringen ruster. Det gjelder for eksempel for broer og kulverter ved veibygging, samt isolerte og uisolerte parkeringsdekker. Her kan membraner av polymèrmodifisert bitumen kan benyttes til tetting.
Membraner som legges direkte på betongdekke kan enten legges løst eller helsveises fast som en såkalt kontaktmembran. I noen tilfeller, for eksempel når det skal legges veiasfalt med maskin direkte på membranen, må membranen være helsveiset til betongen.
Men kontaktmembraner utsettes for større påkjenninger enn løstliggende membraner. En løstliggende membran slipper å oppta bevegelser i underlaget. En kontaktmembran, derimot, blir utsatt for utmattende påkjenninger fra blant annet vekslende temperaturer og nedbøyningsbevegelser i underlaget. Dermed må kontaktmembranet være tykkere og ha bedre egenskaper enn en løstliggende membran, derav prisforskjellen.
Glidesjikt for takbelegg og membraner
Fra «gamle dager» har vi i Mataki også erfaring med at det ofte dannet seg luftlommer under fastklevet takpapp, noe som utviklet blærer i tekningen. Gjennom mange år har vi lært at takbelegg og membraner bør ha glidesikt på undersiden. Det gjør at luft kan fordeles fritt på undersiden og bevegelser i undertaket kan foregå uten at tekningen belastes. Som nevnt kan det i noen konstruksjoner likevel være nødvendig med en helklebet membran, men som hovedregel bør den unngås.
Det bør også sies at dersom det blir en lekkasje i en kontaktmembran, vil lekkasjepunktet være enkelt å lokalisere.
Membraner og takbelegg av polymèrmodifisert bitumen er veldig damptette og kan også benyttes i konstruksjoner hvor det settes store krav til dampsperrens funksjon. Underlagsbelegg kan også med fordel benyttes under knasteplater i torvtak.
Allsidig takbelegg i flere farger
Takbelegget Mataki UnoTech FR er basert på sveisede omlegg. Produktet har en stamme av polyesterfiber med skiferstrø på oversiden og tynn plastfolie på undersiden. Takbelegget kommer i flere farger.
Mataki UnoTech FR kan brukes som et ett-lags takbelegg på skrå og flate tak, men fungerer også som overlagsbelegg sveiset til underlagsbelegget. I tillegg kan takbelegget benyttes som membran og har mange ulike bruksområder.
Flere gode valg for flate tak
Et annet godt valg for flate tak er Mataki Power FR. Også dette er et ett-lags takbelegg av kunstig gummi (SBS-modifisert bitumen). Med stamme av polyester, forsterket med glasstråder, er dette et sterkt og godt belegg. Takbelegget er utviklet for sveising med varmluft. Det kan også benyttes som ballastert eller innebygd membran.
Prosjektering
Et flatt tak ser tilsynelatende flatt ut, men helt flatt er det likevel ikke. De fleste flate tak bygges med noen prosent helling, slik at vannet renner av. Minste anbefalte takhelling er 1:40 og som regel vil fallet på taket variere fra én til seks prosent.
For at et bygg skal fungere på riktig måte er en helhetlig og riktig prosjektering nødvendig. Ad hoc løsninger på byggeplass gir som regel et dårlig resultat i form stort vedlikeholdsbehov. Dårlig eller for lite planlegging, kan også føre til at en må rive oppsatte konstruksjoner under bygging og starte på nytt fordi en har kommet opp i detaljerte problemer som ikke lar seg løse.
Det er ikke riktig å forlange prosjektering av den enkelte underentreprenør som kun har oversikt over sin del av bygget og vanligvis heller ikke er kvalifisert til å påta seg prosjekteringsarbeid. Beregning av vindlast og innfesting er som nevnt et eksempel på dette.
Et annet aspekt er branntekniske forhold. Oppbygging av takisolasjon med bruk av brennbar- og ikke brennbar isolasjon, er blant annet avhengig av byggets branntekniske klasse. Det kan kanskje virke som om det er dyrt å bruke tid på et gjennomarbeidet tegningsgrunnlag og beskrivelse, men det kan bli mye dyrere å la være.
Definisjoner på tettesjikt ifølge beskrivelsesstandarden NS 3420
Tekning: Ett tettesjikt som ligger åpent eksponert for vær og vind er ifølge NS 3420 en tekning.
Membran: Ett tettesjikt med overdekning, altså inne i en konstruksjon, defineres som en membran.
Ordene tekning og membran beskriver altså en funksjon, og ikke produkttype.
