Utbedring av gamle tak. Vi har samlet det du må vite

Alle som arbeider med utbedring og bevaring av tak på gamle bygg vet at det er mye som kan skjule seg under primærtekkingen. Ved reparasjon av taket er det viktig å sitte på nok informasjon om nettopp dette, enten det gjelder undertaket, isolering eller tekking.

God planlegging er avgjørende. Kartlegg den gamle konstruksjonen, kartlegg skader og få oversikt over hvilke endringer som skal gjøres for å få ønsket resultat.  

Ved utbedring av gamle tak er det mye som skal vurderes, planlegges og undersøkes. Her er fem ting du må passe på: 

1) Sikringsutstyr

Tenk alltid sikkerhet først. Ved arbeid på tak er det viktig å bruke personlig fallsikringsutstyr. Dersom du skal arbeide på et skrått tak er det også krav om at det brukes stillas eller rekkverk.

Husk også at alt arbeid som foregår 2 meter over bakken alltid skal sikres med rekkverk. Rekkverket skal være minst 1 meter høyt og tåle den beregnede belastning ved eventuelle fall av personer.

2) Hva kan gjenbrukes av gammel tekking?

Må man bytte både tak og undertak. Svaret er nei, levetiden kan variere mye på taket, særlig på primærtekkingen. Gammel tekking som teglsteiner og skiferheller kan som regel brukes på nytt om du legger dem forsiktig til side. Dette er materialer som har en levetid på 100 år så dette både bør og kan gjenbrukes. 

Tekkinger som betongtakstein, stålplater, shingel og andre asfalt tekkinger har en levetid på ca 30 år. Da begynner det å se dårligere ut og etter hvert øker sjansen for lekkasjer. Dette kan selvfølgelig variere mye fra sted til sted og jevnlig vedlikehold har også selvsagt mye og si på levetiden. 

Undertak av asfalt takbelegg har en levetid på 50 år +, men forenklede undertak har en levetid på ca 30 år og må som regel alltid byttes sammen med primærtekking. 

3) Kan underlagspappen benyttes videre?

I de fleste bygninger vil du finne et underlagsbelegg på taktroen. Dette er sjiktet som skal hindre vann fra å trenge inn i takkonstruksjonen. Denne vil naturligvis ikke vare evig, og det er derfor viktig å bytte ut underlagsbelegget før vannet begynner å trenge gjennom.

Selv om et solid underlagsbelegg kanskje kan overleve 2 levetider med betongstein, anbefaler man å bytte underlagsbelegget ved takomlegging. Det er en forholdsvis liten jobb og kostnad når man først bytter tak. 

Dersom for mye vann og/eller sollys har trukket gjennom, har belegget mistet sin funksjon og trevirket under kan ha tatt store fuktskader. Hvis skaden allerede har skjedd, og det har oppstått råte og fuktskader i takbord og sperrer, må skadde deler fjernes og erstattes.

Fjern heller for mye enn for lite, råte kan nemlig være bortimot usynlig. Råttent trevirke som skal erstattes skal erstattes med impregnert virke. 

4) Energioppgradering?

På gamle hus er det mindre isolasjon, noen har ikke isolering i det hele tatt. Ved omlegging av taket er det nesten en selvfølge at etterisolering også må gjøres. Kartlegg gammel isolasjon, finn ut hvor mye isolasjon man kan få til, og hvilke løsninger man skal velge. Husk at tilleggsisolering endrer bygningsfysikken, slik at man må prosjektere hele konstruksjonen på nytt innenfra og ut. Mange av de mer moderne materialer og løsninger er basert på mekanisk ventilerte bygg og kan skape kondensfeller hvis man bruker de feil i gamle konstruksjoner. 

Det finnes hovedsakelig tre løsninger:

Kaldt, luftet loft
I bygninger med kaldt loft er ofte et nytt isolasjonslag oppå lofts bjelkelaget den enkleste løsningen. Loftet må da ha spalteåpninger ved raft og i møne eller i gavlvegg for å kunne sikre luftgjennomstrømning.

Oppvarmet loft med utvendig isolering
I hus hvor loftsrommet skal være oppvarmet, legges isolasjonen i selve takplanet. Når du legger isolasjonssjiktet på den gamle taktroen, kan bærekonstruksjonene være synlige. Dersom eksisterende taktrobelegg er damp- og lufttett, kan dette beholdes og fungere som dampsperre.

Oppvarmet loft med isolasjon mellom sperrer eller åser
Den gamle damptette takpappen må fjernes og erstattes med et nytt, dampåpent undertak. Da slipper du å etablere luftespalte og åpninger på undersiden av taktroen.

Dersom arbeidet gjøres samtidig som taktekkingen skiftes ut kan du montere kombinert vindsperre og undertak utenfra, noe som sparer deg for et tettesjikt. Du får også færre skjøter som i tillegg er svært tette. Isoler hele takflaten fremfor å legge noe isolasjon i eventuelle knevegger.

Som en tommelfingerregel er det alltid fornuftig å følge samme type konstruksjon som opprinnelig tak.

5) Husk at alle løsninger må dokumenteres

Med en Byggforsk-konto kan du få masse konkret informasjon om hvordan gamle tak er bygget. Du kan også se på produktsidene på hjemmesiden til ulike leverandører. Her finner man ofte lettleste gjør-det-selv løsninger.

Byggforskserien har blant annet to anvisninger om takkonstruksjoner i eldre bolighus:
Byggforvaltning  725.012 Bærekonstruksjoner av tre for tak i eldre boligbygninger - Byggforskserien viser bærekonstruksjoner og taktyper som var vanlige i norske bolighus fra rundt 1850 til 1950. Konstruksjonene som er omtalt er taktro, sutak, åstak, frittbærende takstoler og fritt opplagte sperrer.

Byggforvaltning 744.103 Taktekning av tegl- og betongtakstein, skifer, bordtak, kavletak og takspon på eldre bygninger - Byggforskserien tar for seg tekning som var i bruk fram til 1950-tallet. Anvisningen presentere kvaliteter og formater av de ulike tekkematerialene, og viser også hvordan tekningene ble lagt.